Hva er det med Jens?

De fleste som er i overkant interessert i båt, har vel fått med seg at Norges store sønn; Jarle Andhøy har satt kursen for Mc Murdosundet igjen. Media har stort sett hatt en negativ vinkling, og få eller ingen røtter i virkeligheten.

Dette lederinnlegget av Marianne Henriksen fra Vestfold Blad er derimot meget bra skrevet, og jeg tillater meg derfor å lime det inn i min blogg:

"Det stormer igjen rundt Jarle Andhøy. Både i bokstavelig forstand og i overført betydning. Men mens det er vind og sjø som raser utenfor Sydpollandet, er det de negative bedrevitere som bidrar til det opprørske ”hav” her hjemme. For kritikere har han mange av, den norske utforskeren, ekspedisjons-lederen og sjøfareren.
Med seilbåten «Nilaya» styrer han i skrivende stund mot den kritiske grensen på 60 grader sydlig bredde. Skal denne passeres, kreves det tillatelse av norske myndigheter. For om havet er et siste fristed, finnes det også reguleringer der. Særlig for Jarle Andhøy med sin lille båt og sin lille besetning.

På land derimot, har det vært tillatt en trafikk uten like de siste årene, og i særdeleshet det siste året. Ekspedisjon etter ekspedisjon har hatt polpunktet som mål. Polarinstituttets folk, statsministeren med følge, journalister og mange andre - lastebiler og fly belaster det sårbare miljøet. Stoltenberg ble fløyet inn til Sydpolpunktet i en stor Herkules. Polarinstituttets leder Jan-Gunnar Winter, som deltok i Vegard Ulvangs ekspedisjon, ble fløyet inn med et mindre fly, slik at også han rakk fram i tide til feiringen.
Derfor får jeg en emmen smak i munnen når UD på spørsmål fra NRK om «det er flaut at Norge ikke kan gjøre rede for egne borgere», svarer at dette «setter Norge i et dårlig lys internasjonalt». Lik svaret, er også spørsmålet idiotisk. Spørsmål knyttet til miljø og miljøforskrifter burde heller vært rettet til Jens Stoltenberg, for internasjonalt fremstår den store landtrafikken i Antarktis som langt mer miljøbelastende enn den lille prikken av en seilbåt som Nilaya er.
Det er også flaut når det å bryte miljøforskriften om ikke å seile over 60. sydlige breddegrad vies større oppmerksomhet enn hva som blir en terrorist til del. For å sette det hele litt i perspektiv: Jarle Andhøy gjør faktisk det han skal gjøre som skipper og ekspedisjonsleder. Han forsøker å finne ut hva som skjedde med Berserk og besetningen i fjor. Han tar sitt ansvar som leder på alvor, og han iverksetter de nødvendige undersøkelser.
Og hvem andre skulle nå gjøre det enn nettopp han? Polarinstituttet? Et institutt som de grader er negativt opptatt av Jarle Andhøy, men som kanskje istedet burde ha vært opptatt av å bidra til kunnskap om Berserks forlis. Og hvor er norske myndigheter ellers? Hvorfor bidrar ikke de positivt til å understøtte Andhøys søken etter svar, i stedet for å omtale ham som de gjør?
Jarle er ikke et A4-menneske og selvsagt kan man kritisere ham for å ta store sjanser og for å blåse i formaliteter. Derfra til å betegne ham som en internasjonal belastning er både drøyt og ufint. Tvert om hedrer Andhøy sine døde og levende kamerater ved dette toktet – og ved å lete etter årsaker.
Det er mange spørsmål å stille om Berserks forlis. Andhøy har helt siden ulykken for et år siden bedt om å få loggfiler over kommunikasjonen mellom Berserk og marinefartøyet Wellington, men de new zealandske myndighetene holder informasjon tilbake. Hvorfor? Og hvorfor skulle Berserk få bot for å passere 60 grader ifjor, når det var nødhavn de søkte? Hvorfor ble det ikke oppnevnt en havarikommisjon umiddelbart?
Hva er grunnlaget for det kontante avslaget når Andhøy søkte om å reise igjen?
Istedet for å spørre om hva det er med Jarle, burde kritikerne heller spørre ”hva er det med Jens?” Da Stoltenberg solte seg i hundreårsglansen av Roald Amundsens erobring av Sydpolen, ble det ikke nevnt med et eneste ord at Norge mistet to av sine sønner der tidligere samme år. Det er respektløst ovenfor besetningen, de døde, de etterlatte og for oss som borgere at de ikke ble minnet og at det ikke er søkt svar på det som skjedde. Jarle Andhøy har grunn til å være skuffet og fortvilet over norske myndigheter så vel som New Zealands. Dette er bakgrunnen for at ”Nilaya” forsøker å ta seg inn i McMurdosundet. Både Jarle Andhøy og vi andre trenger svar på hva som skjedde da seilbåten «Berserk» forsvant i Sydishavet 22. februar i fjor, med tre av mannskapet om bord.
Vi håper Jarle Andhøy før eller senere lykkes i å finne svarene."
Link til artikkelen i Vestfold Blad

Som Sergej sa da han mønstret av forrige ekspedisjon på Fillipinene:

семь футов под килем !

(seven feet below the keel)

Lykke til på seilasen, du lever ut guttedrømmen vi andre ikke engang tør drømme:-)