Men etter få minutters gange, rett utenfor Haakonsvern, falt turtallet på maskinen og den stoppet helt opp. Med forrige havari friskt i minnet, trodde jeg det var et nytt injektorhavari på gang...
Jeg satte gearet i fri, og startet opp igjen, og maskinen gikk som en klokke. (Puh!!!) Men når jeg koblet inn, kvelte den maskinen igjen. Nå begynte jeg å få mistanker til at jeg hadde kjørt inn i en trosse eller noe, men jeg kunne ikke se noe på propellen. Prøvde å starte opp igjen på nytt, og denne gangen satte jeg gearet i akterover. Dette gikk tilsynelatende greit, men nå var den låst seg i akterover...! Så da var det bare å bakke seg tilbake til Bjordal & Madsen, med sidetrusterne som ror. Når jeg var kommet halveis, kom Alexander Madsen ut og slepte meg det siste stykket.
Under slep inn til Søreide...
Dette var selvfølgelig ikke kompatibelt med mine videre ferieplaner, så mens Martin-minstemann satt i stolen og hylte, og Sofie var sur fordi jeg ikke ville sette på Snøvit og de sju dvergene, var ikke humøret mitt akkurat på topp... Christel hadde i tillegg lagt igjen mobiltelefonen sin i båten, så det hjalp ikke å ringe henne heller.
Vel vel. Båten kom inn til kaien, og Alexander Madsen så på gearkassen som ble erklært død ved ankomst! Jeg spurte nermest som en spøk om dette ikke var hyllevare, og om de kunne være så snill å bytte kassen til i morgen:-) Og ved en guds lykke, så viste det seg at Alexander hadde enubrukt kasse stående på lager, som jeg kunne få kjøpe!!! :-)
Båten ble heist på land, og jeg satte igang med å demontere kassen, mens Christel og ungene dro hjem. (Christel hadde til slutt ant ugler i mosen, og lånt seg en telefon så hun fikk ringt meg).
Demontering har startet!
Gearkassen er av, men jeg får ikke løftet den ut alene, så nå drar jeg hjem og sover...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar